flexile-white-logo

Halm som biobrensel

Halm kan brukes til strø, fòr, og til produksjon av biovarme. Bruken av halm som bioenergi har vært økende de siste ti-årene. Mange gårdbrukere har investert i halmfyringsanlegg for å varme opp husdyrrom og bolighus på gården. Det er mange som driver korndyrking i kombinasjon med kylling og/eller svineproduksjon. Disse produksjonene, og særlig kyllingproduksjon, har et stort varmebehov, og mange har løst det ved å investere i halmfyringsanlegg. 

Klimanytte

Halm er en fornybar ressurs og CO2 fra den har kort omløpstid fra nedbryting i jorda og innbygging i ny plante ved neste års fotosyntese. Å arbeide den inn i jorda kan bidra til å øke eller i alle fall holde vedlike karboninnholdet i åkerjorda og det anbefales ikke å fjerne halmen hvert år.  

Det har vært vanlig å sette klimaeffekten til null når vi fyrer med biobrensel. Det kan likevel diskuteres om det er slik. Noe (fossilt) drivstoff går med til pakking og transport og dette er beregnet til 7 g CO2 pr kWh . En halmkjel skal også produseres og dette har et klimaavtrykk. En annen måte å beregne klimanytten er å se på hvilken varmekilde som erstattes. Om det er propan med utslipp på 230 g CO2 pr kWh det gi god klimanytte å bytte ut den med bioenergi uansett hvordan vi regner.

Energi

Energipotensialet for bruk av halm til bioenergi er beregnet til om lag 4,5 TWh. 1 TWh tilsvarer 1 milliard kilowattimer, som tilsvarer energibehovet til 50 000 bolighus.  

Halm som skal brukes i fyringsanlegg må være tørr ved høsting og lagres tørt. Ved 15% fuktighet er brennverdien 4 kWh/kg halm. Fuktig halm gir dårligere brennverdi og sterkere røykutvikling fra halmanlegget. Røyk fra halmanlegg kan være et problem for omgivelsene. Sterkest røykutvikling vil det være like etter innlegg av nye halmballer, før fyringa er kommet godt i gang.  

Halmmengden varierer etter hvilke kornarter som dyrkes, og stubbehøgde ved høsting av kornet. Bruk av stråforkortende midler vil også redusere mengden. Høstbar halmmengde vil ligge mellom 60 -70 % av kornavlinga.  

I et halmanlegg varmes vannet som er lagret over fyrkjelen opp når halmen brenner. Det finnes anlegg for innlegg av flere halmballer i fyrkjelen samtidig. Det finnes også anlegg med automatisk innmating av halmen.
Det kan også brennes anna tørt virke i anlegget, f.eks. trevirke, papp m.m.  

Et høyt innhold av kalium i halm fører til at det blir en del avsetning av slagg i fyrrommet. Dette må fjernes etter hvert for å opprettholde god varmekapasitet.  

Dersom halmen fjernes fra jorda hvert år og brukes som brensel, kan det på sikt føre til en viss nedgang i innholdet av organisk materiale i jorda. Organisk materiale er viktig for å opprettholde jordliv og gunstig jordstruktur. Derfor er det anbefalt å pløye ned halmen hvert 3.år.  

 

Oppgave:

En gårdbruker har et kornareal på 250 dekar, og har oppnådd en gjennomsnittsavling på 475 kg korn pr dekar. All halmen skal brukes i halmanlegget som er bygd på gården.

a) Hvor tørr bør halmen være for den legges på lager?

b) Hvor mye energi kan man regne med å få dersom all halmen fyres opp i halmanlegget? 

Mer informasjon om temaet

Video fra Hauer Gård og gartneri https://youtu.be/xqmhk99RlpU

15. februar 2023

Se flere prosjekter

Solcelleanlegg

Solcelleanlegg

På Mære er det montert tre solcelleanlegg på tak; ammekufjøset, hybelhuset og stallen. Anlegget på ammekufjøset er et takintegrert anlegg. ...
Vi bygger i tre

Vi bygger i tre

Å bygge i tre gir en stor klimagevinst. Da vi skulle bygge nytt melkefjøs var det en selvfølge at mest mulig av bygget skulle settes opp i ...