I veksthuset høstes både tomat og energi

Veksthuset ble bygd og tatt i bruk i 2007. Det har et totalt gulvareal på 3000 m². Halvparten av arealet benyttes til planteproduksjon. Resten av arealet består av en anleggshall, beregna for anleggsgartnerne, samt fellesrom som garderober, sanitæranlegg, klasserom og et eget foredlingsrom.

Her dyrkes tomat på 1/3 av arealet. Det er gjennomsnitt 1,5 innsett av nye planter hvert år, og plantene som settes ut ales opp i veksthuset. Tomatavlinga ligger nå på 70 tonn pr. år. Resten av arealet som brukes til dyrking brukes til blomsterproduksjon.

Energiforbruk

Det er et årlig forbruk av elektrisk strøm på 1,1 GWh (1,1 mill. kWh). Det er særlig tomatproduksjonen som er avhengig av mye lys året rundt. Videre går det med om lag 800 000 kWh varmeenergi i året for å holde produksjonene i veksthuset i gang. Mesteparten av denne energien kommer fra varmelagret som er montert i veksthuset.

Hvordan fungerer varmelageret?

I veksthuset er det bygd et avansert system for å ta vare på varmeenergi som skapes av solvarme og lys i drivhuset. I taket av veksthuset er det montert aerotempere som gjennom kjøling og avfukting av lufta gjør det mulig å ta vare på overskuddsenergien. Energien lagres under bakken i en stor vanntank (korttidslager). Når vannet i dette lagret har nådd en viss temperatur, ledes varmen videre ned i dype borehull utenfor veksthuset (langtidslager). Det er i alt 44 borehull som varmeenergien kan lagres i. Varmen tas ut i den kalde årstiden, og effekten økes ved bruk av varmepumper. Årlig gir varmelageret en nettoleveranse på i overkant av 900 000 kWh varmeenergi. Bruk av propan til oppvarming har gått sterkt ned siden varmelagret ble tatt i bruk. Varmen fra varmelageret brukes til oppvarming av veksthuset, samt klasserom, kontor og andre fellesrom på skolen. Det er lagt varmerør i bakken som frakter varmen rundt på skoleområdet.

Varmelageret er utviklet av forskere i Gether AS i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, SINTEF, Kværner og skolen.