flexile-white-logo

Solceller i landbruket 

Solceller omdanner solenergi direkte til elektrisk energi. Energien kan brukes direkte i elektriske apparater, lagres i batterier, eller transporteres til forbruker via overføringsnettet.  Lokal produksjon av elektrisk energi har blitt mer interessant etter hvert som energibehovet øker og overføringsnettet ikke er utbygd for å ta de energitoppene som kommer. Innenlands produksjon av elektrisk energi kan også i perioder bli for lavt i forhold til forbruket.  

I perioder importeres det allerede en god del strøm til Norge. Lokal produksjon av elektrisk energi fra sola er et godt klimatiltak framfor import av strøm som kan være produsert i kullfyrte eller oljefyrte kraftanlegg i utlandet. 

Stallen på Mære

På gårdsbruk er det mange bygninger med store sørvendte tak med god solinnstråling. Disse egner seg godt for montering av solceller. Stålplatetak er mye brukt på gårdsbruk. Det gir lave installasjonskostnader og lang levetid på solcelleanlegget. Lågt energiforbruk på mange gårder i sommermånedene gjør derimot at man ikke får brukt energien internt på gården. Overskuddsenergi må selges til strømnettet, og dette gir dårligere lønnsomhet enn dersom all strømmen kan brukes opp internt.  

Solcellepaneler har i dag en virkningsgrad på 18-20%. Med dagens teknologi kan virkningsgraden økes til 22-24 %. Videre utvikling krever en annen teknologi enn det som brukes i dag (silisium). Det som har størst innvirkning på energiytelsen er lokasjon, skyggeforhold og orientering av panelene.  

Klimanytte

Karbonfotavtrykket for solcelleanlegg ligger i dag på om lag 10 g CO2eq/kWh i produksjon av paneler og utstyr. Dette vil bli drastisk redusert over de neste 20 årene. Det er ingen, eller minimale utslipp knyttet til drift og vedlikehold.  

Klimaeffekten av å produsere solcellestrøm avhenger av hva vi sammenligner med. Sammenlignet med norskprodusert strøm fra vannkraft vil bruk av solceller kun ha en marginal positiv effekt på CO2-regnskapet.  Sammenlignet med europeisk restmiks vil solcellestrøm ha en svært positiv virkning på CO2-regnskapet. 

Økonomi

Hvor lønnsomt det er å investere i solcelleanlegg avhenger av prisen på strøm i strømnettet. Høy strømpris gjør det mer lønnsomt å produsere strømmen sjøl. Når strømprisen er veldig høy, gir det stor etterspørsel etter å få montert solcelleanlegg, både på privathus og driftsbygninger. Etterspørselen er nå så stor at det er vanskelig å skaffe nok anlegg, og dette driver igjen prisen opp på anleggene. Innovasjon Norge kan gi støtte på opptil 35% til solcelleanlegg i landbruket for anlegg der energien nyttes til næringsformål på landbrukseiendommer. 

Total kostnad for å legge solceller på tak varierer mye i pris alt etter hvilken løsning som velges, og om det er behov for ekstra takarbeid. Nedbetalingstida på en slik investering vil ofte strekke seg opp mot ti til femten år, og i enkelte tilfeller enda lenger. Levetid for et solcelleanlegg er fra 30-40 år. Virkningsgraden vil gå noe ned etter hvert. Produksjonen av elektrisk energi i et solcelleanlegg er størst på solrike dager. Energiproduksjonen er ikke avhengig av varme dager- den er forholdsvis større på kalde dager med mye solinnstråling (mars-april).

Mer informasjon om temaet

Se film om solceller fra NDLA https://youtu.be/xYk5UeT31is

 

20. februar 2023

Se flere prosjekter

Klimatiltak i grisefjøset

Klimatiltak i grisefjøset

Klimaavtrykket i svineproduksjonen er hovedsakelig fra foret. Grisen er ikke drøvtygger og produserer ikke mye metan slik som storfe gjør. ...
Bytte til LED-lys

Bytte til LED-lys

Skifte av lysarmaturer fra gamle typer til moderne LED kan spare ca 50% av energien. I de fleste bygninger er det en form for damplamper, ...